torsdag 1. desember 2016

Koking av bly, montering av bulb

Det er kjekt å ha en isolert garasje å jobbe i. Men blydampen er det best å innhalere utendørs. VAr heldig med været er dag og satte igang.


Jeg har to forskjellige primuser, og den som lakk og hadde et stort bål under gryta, var den beste. Dette har jeg gjort før med en krabbekoker på gass og da gikk det greitt.Formen er hvit for den er pusset og glattet med Husfix. Den er avrettet i vater både på langs og på tvers.

Det begynner å smelte, det tok en time å smelte 20 kg. Brukte en ståløse for å få det over. Det er visst viktig å støpe vått i vått. At smelta bly legger seg i smelta bly. Det ble endel slagg som jeg fjernet, Ca. 1,2kg på hver bulb.

Mens jeg venter på at den første skal bli stiv, koker jeg den neste. Jeg var litt spent på om det ville bli problemer med husfix sparkelen som ble brukt til å gjøre formene glatte. Husfix er en blanding av sement og plastpartikler. (Tror jeg) De tåler ikke så godt flamme, men smelta bly gikk fint.

Første mann ut.

To fine fisker.

Det ble litt øyemål for å finne midten.

Tok og planet med elektrisk høvel. Bly er mykt.


Borret den andre gjennom den første.

Her er bulbene jevnet mot hverandre. Det kommer 10mm kjølblad imellom.



Har forsenket umbrakohodene og slått inn mutter på andre siden.

Totalvekten ble 50kg. Det er håndterbart direkte, men jeg planlegger å løfte kjølen med bommen.

Det gikk greitt å montere bulben etter å ha sluppet kjølbladet nedi.

Kjølen er ikke snudd, for en normalkjøl er spisset bak. Da vil den ikke være optimal uten at den spisset i motsatt ende. Så jeg prøver først uten å snu den. Mindre arbeid slik med båt nr.2.

Har heist opp kjølen til den stopper og satt inn en bolt i et hull rett over kjølkassen.

Så henger kjølen på plass. Båt med kjøl er nå komplett ca 213kg (utregnet). Det forsvinner 20kg når bakenden blir kappet av. Denne kjølen skal samme effekt som en mann på ripa når båten krenger. Kan jo også skru av bulben når det blir varmere i sjøen. Det er jo mindre seilareal og lettere å betjene bare et seil. Men med gennaker er det greiere med en båt som ikke går rundt. Det er en stund til våren, men det hadde vært fint å sett om dette oppsettet er bra. 

Alt i alt virker det solid og ikke for tungt. 

tirsdag 22. november 2016

Rigging av Mini-snipe - støpt kjølform




 Så var det om masten skal kuttes, eller om hvor mye den skal kuttes. Snipen seiler dårlig på bare storseil aleine. Det er fokken som er motoren. Men det å soloseile på en snipe, der 2mann vanligvis må yte max som team, er ingen god ide. Det går fint i lettvind, men når det piper, er snipen for stor og det går for seint å justere liner for to seil.

Derimot er det ganske mye mer moro å bare ha et seil i mye vind. Du kan pumpe med seilet og legge deg på en bølgesurf. Seilingen blir mindre teoretisk tenkende, og mer naturlig. Jeg har erfaring fra brett og diverse joller, og det føles slik for meg. Men det kan jo ha noe med hvor stor mental kapasitet man har, eller hva slags utfordring man ønsker. Kanskje man ikke ønsker så mye utfordringer heller etter en lang arbeidsdag, men heller ønsker å bare seile litt. Så hele poenget med dette prosjektet, er å lage en trygg jolleaktig soloseiler - kanskje ha med flere i båten noen ganger på tur eller drive trygg opplæring.

Det er også et poeng at båten kan ligge på land mellom øktene, at den er grei å transportere og sjøsette. Dette utvider mulighetene. Og særlig det at behovet som spesialklær er mindre, da er det raskere å komme seg utpå. (Nå ser det ut som om de mest erfarne snipeseilerne går tørrskodd på land igjen, selv om det blåser hatter og høy.)

Det finnes ikke andre båter med et seil og bulb på markedet, og noe lignende (Laser SB3) koster skjorta. Ved et googlesøk kommer denne båten opp. http://www.k2sailing.net/design.html 2-krona leverer en 30kg kjøl, men den er ikke rigget for soloseiling. Her blir kjølen totalt 53kg. Ved å kappe snipen, blir den 20kg lettere. Bulben veier 40kg. Så ideelt blir det en båt på totalt 193kg. Det er litt tungt, så det må nok en talje til for å få den på land.

Kappes masten litt over dekk, ca mastefotshøyde. Det sees et tusjmerke på bildet på sagen,  det er dekk. Denne høyden er på denne båten 35,3cm. Gamle sniper fra 60 tallet har masten på dekk, men moderne regler krever at masten står på dørken. Da kan også mastebøyen reguleres litt med en mekanisme under dekk. Dette er en stivere mast, og det anbefales i snipe.org at man kapper sleiden opp til bomfestet forå gjøre det mykere. Jeg trenger å flytte seilarealet forover. Dermed må masten mer  frem. Det enkleste er å kappe den og sette den på dekk. Da kan jeg beholde strukturene i båten, flyteevne. Ulempen er at det er lettere å sette en mast ned i et hull og deretter trekke vantene på plass. Beste her er å ha et hengsel i mastefot og en 2m støtte bak. Da er det bare å trekke opp masten etter forstaget. Vi får se.




Frostsprenging. Det er ikke borret noe dreneringshull nede ved mastefoten. Så dette er sikkert et helt vanlig fenomen.

Snipen er rigget med masten på vanlig sett. Det er lagt et tau rundt sprederne for å krumme masten forover. Det er helt nødvendig, for storseilet har ganske stor bus. Det er ikke sikkert at det kan fungere som soloseil i det hele tatt. Dette nummeret tilhører ikke denne båten, men det er ikke langt unna. 

Her er masten kappet og flyttet frem. Egentlig kan bommen senkes noe mer, dvs maten kan kappes noe mer, men nå trenger jeg ikke gjøre noe med vantene. Så vi prøver oss. Det ser ikke så galt ut heller. Det var naturlig å beholde løygangen bak. Vantene bør nok flyttes noe lenger frem. Forstaget må festes, for det stiver av masten. Her er det bare mastekrumskjøtet som holder masten opp. Det må også flyttes lengre frem på tuppen av båten. Det må også litt utvekslig på taljene, for det skal litt krefter til for å å justere masten. Men dobbelt taljedrag virker bra. 

Nå er vi nesten klare for å seile litt. Trenger bare å støpe bulben først og skru den på. 


 Fant frem en gennaker som hører til Miranda. Det ser ikke så værst ut.


Bulben er på vei. Her har den fått et strøk med epoxy, for at det ikke skal stå fast i støypen.

Form er laget, Lager to halvdeler som skal skrues på hver side av kjølbladet.

Har lagt plastfolie rundt bulben, kanske ikke nødvendig. Hammeren ble brukt for å dunke på kassen, så luftboblene kom opp.

Det løsnet helt greitt etter 20timer. Noen skrukkemerker etter plasten, og noen få luftbobler. Skal sparkle og pusse litt med husfix før jeg heller oppi bly. Men først skal den få tørke godt, så det ikke sier "knekk" under støypingen. Vann koker på 100grader, bly smelter på 327,5. Og det kan fort bli varmere. Da må jeg lage en ny form.


Buben er fortsatt tørr og kan brukes igjen.

Kokesakene er klare. Jeg tror øsen er av aluminium, og da tåler den 660,3gr

Primusene er klare og testet. Jeg har funnet dem på skroten. Bare det ene blusset virker skikkelig på begge, men et bluss holder. Den  ene har blåselampe innebygget. Noen brukere av disse fyrte opp for mye, slik at selve brenneren smeltet. Da ble det full blowout og garantert båtbrann. Derfor gikk de bort fra denne typen og tilbake til en med forvarming med sprit. Mange bruker likevel en gassblåselampe til å forvarme med. Det er lavere flammetemperatur, men litt sikrere. Primus og forvarming er likevel mannens verden, det er koking på en hissig buldrende liten vulkan. Men bedre og billigere varme får du ikke.


lørdag 19. november 2016

Minisnipe plan


A
Båt kappes 70cm på lengden, i knekkspantene kappes det 60cm. Det gir et litt rettere akterspeil. Høyden på akterspeilet blir da det samme, 50cm, og det er lettere å bruke opp igjen det gamle.

B
Nytt ror. Jeg mangler det gamle uansett, men det går sikkert fint å bruke et vanlig sniperor, hvis man har det. Rorkulten må løftes litt.

C
Bulb naca-profil i bly. 40kg.

D
Har laget nytt kjølblad. Ser at de som seiler regatta har kjølblad som er eliptisk formet foran og er spisset bak. Jeg må eksperimentere med å snu kjølbladet eller ikke. Det er lett å forme om på et kjølblad, men ikke sikkert at det er er så mye å hente på å snu det forover. Kanskje noen cm på masteforten.

E
Flytter storseilskjøtefestet på bommen 30cm bakover og fjerner hanefot.

F
Bygger ny mastefot på dekk, kapper mast. Flytter den fremfor skvettbord.

G
En line feste i sprederne for å bøye masten fremover. Snipeseilene er ganske dype, tilpasset trimbar mast. Dette er for å kunne bruke den masten som er og de seilene som er også.

E
Mulig at det er nødvendig med undervant. Med bare  storseil blir det mer belastning på masten. Motoren på snipen er fokken, nå skal det være storen.

tirsdag 15. november 2016

Tror ikke dette går så bra.

Råtten balsa løsner greitt
Våt balsa henger fortsatt fast
Tørr balsa henger veldig godt fast
Det er vanskelig å jobbe med. 

Så konklusjonen er vel at denne båten går på skroten.

Balsajord i bunnen

Noe hard balsa i sidene

Her er råtten balsa i sidene. Utenom er det bare 3mm. Spantene i trekantet finer var ganske råtne.

Skrog og dekk


 Bildene under viser laminatskader. Disse skyldes mye fra at det har stått vann inni båten. På innsiden er laminatet bare en duk tykt. Dette polyester/duk laget er som en membran, som har trukket vann. Deretter har balsaen gått over til jord forskjellige steder. Det viste seg å være vanskelig å skille vekk jorden, det er laminat sandvich over hele båten. Ytterskiktet er 3mm tykt. Jeg tenkte først at det kunne vær godt nok for en båt til egenbruk, men det viste seg at det ble for ustabilt.

Det er synd, for denne båten (til en kjent person i snipemiljøet) hadde en form som var lett å bygge om. En 4meter båt hadde de riktige proposjonene. Idag så ser jeg at det kanskje hadde vært greitt å bruke denne båten til utprøving, for å se om seil/kjøl står i riktig forhold til hverandre. Nå har jeg bare en båt igjen, og da bør det helst stemme.









Nytt håp inn til tørk. Jeg venter litt med å kutte den på lengden. Jeg kan prøve ut kjøl og bulb uten å kutte den. Det er en stivere mast på denne, men jeg kan myke den opp ved å kutte av sleiden opp til svanehalsen (bomfestet). Da skal den seile bedre som snipemast ifølge en artikkel her, som jeg ikke finner igjen. Mye bra stoff ellers.

Så da får vi se hvordan det blir. Blir det snipe eller minisnipe. Skal veie den idag for å se hvor mye vann det er i den. Skrog skal veie 125kg.


fredag 11. november 2016

Et stort skritt tilbake


Har begynt å silpasse ny akter, har delt den gamle i to, skal støpe på en sterkere del i midten bak, men anlegg for rorbeslag. Det ser bra ut, båten er stått noen dager med vifteovn og er tørr nok på de stedene som skal plastes, epoxien og lurium som skal til er funnet frem


Men så tar jeg en nærmere titt på den akterdelen som er kappet av. I dekket er det delaminert balsa. Jeg skjærer det ut og dte er fullstendig kompost. Noen deler av båten er antagelig like ille. Så det er bedre å gjøre noe nå, før jeg tetter igjen hullet bak. Så ny plan er å dele hele båten mellom skrog og dekk, spa ut delaminert materiale, og sette det sammen igjen. Akterdelen veide 20kg, Og mye av det er vann. Det blir spennende å se hvor mykt skroget blir uten sandvichen. Selv våt balsa stiver av noe. Men det er greiere å vite at båten er fri for vann.


Har spaltet båten i dekk og skrog med vinkelsliper.

Det meste av balsaen er råtten og våt.

Her spruter vannet.

Balsaen i dekk er også dårlig.
 

Mastestøtten var av finer Må nok lage en ny. (av plast)

Mastestøtte, kjølkasse og selvlenser. Disse kommer opp i ny høyde.